Implementere-modellen kan benyttes både om dere vil implementere et tiltak som allerede er utviklet eller dere skal etablere et tiltak dere har utviklet selv.
Ferdigutviklede tiltak
Ferdig utviklede tiltak retter seg gjerne mot problemer som mange barn eller familier kan ha, som for eksempel mobbing eller vanskeligheter i foreldrerollen. Dette gjør at tiltakene kan være relevante for mange kommuner, og derfor aktuelle å implementere i ulike tjenester. Noen av de ferdigutviklede tiltakene har dokumentasjon på at de er virksomme gjennom forskning, andre har det ikke.
Tiltakene tilbys kommuner og tjenester fra nasjonale aktører. Vi kaller dem her for tiltakseiere. Tiltakseiere kan for eksempel være offentlige eller private kompetansemiljøer som de regionale kunnskapssentrene for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU/RBUP) eller ideelle organisasjoner som Voksen for Barn eller Mental helse. Disse har ofte ansvar for tiltaket på et nasjonalt nivå. De tilbyr ulik grad av implementeringsstøtte til tjenester eller kommuner som vil implementere tiltaket, slik at tiltaket i neste instans blir tilgjengelig til barn og familier som kan ha nytte av det.
At tiltakene er vel utprøvd og at mange tjenester har erfaring med dem, er i seg selv en hjelp i implementeringsarbeidet. Tiltakseier kan da ha tilegnet seg kunnskap om hva som er lurt å gjøre for å få til en god implementering for akkurat dette tiltaket.
Implementeringsstøtte
Det varierer hvor mye støtte tiltakseiere tilbyr i implementeringsprosessen. Det vanligste er at det finnes en håndbok eller veileder som beskriver hvordan tiltaket skal utøves, og ofte tilbys det opplæring og eller kurs for å lære seg metoden.
Med mer omfattende støtte, får de som skal etablere tiltaket hjelp til å løse mange av de oppgavene som er nødvendig for en god implementering av akkurat dette tiltaket. Det kan innebære at det fra tiltakseiers side finnes grundige beskrivelse av implementeringsprosessen og hvordan denne bør organiseres. Videre kan det innebære at tiltaksier tilbyr informasjon og veiledning til kommunen eller tjenesten gjennom implementeringsprosessen. Tiltakseier kan også ha rutiner som sikrer at utøverne får den kompetansen de trenger. I tillegg til kursing kan dette være at de som skal utøve tiltaket får en form for veiledning etter endt opplæring når de skal begynne å praktisere, det kan være sertifiseringsordninger, ferdighetstrening eller vedlikeholdsopplæring. Av og til foreligger det også en kontrakt som beskriver hva som er kommunens forpliktelser og hva som tiltakeiers forpliktelser. Kontrakten er med på å sikre at de som skal utøve tiltaket får de nødvendige rammebetingelsene.
For evidensbaserte tiltak, altså tiltak som har dokumentert effekt, er det vanlig med omfattende støtte til implementering, men også krav til de kommunene som skal ta i bruk et tiltak. Dette er fordi at tiltakseierne vet at god kvalitet i implementeringen er nødvendig for at de gode effektene som er funnet i forskningen, skal opprettholdes i vanlig praksis. For dem som skal velge å iverksette et tiltak kan kravene virke overveldende og ressurskrevende. Det man kan tenke på da er at støtten er ment som hjelp for å oppnå god implementeringskvalitet.
Utvikle tiltak selv
Noen ganger er det ønskelig å utvikle tiltak selv. Kanskje det ikke finnes noen ferdigutviklede tiltak for akkurat det området man ønsker å arbeide med, eller man ser behovet for å utvikle et tiltak tilpasset lokale forhold.
I disse tilfellene må tjenestene både utvikle selve tiltaket og hele implementeringsplanen selv. Ofte går dette litt hånd i hånd, men det kan være lurt å være bevisst på alle elementene man bør ta stilling til i begge prosessene.
| Utvikle tiltak | Implementere tiltak |
|---|---|
| Hvem er tiltaket for? Hva er målet for tiltaket? Hvilket format skal det ha? Hvor omfattende skal det være? Hvilket innhold skal det ha? Hvilke metoder skal benyttes? Må vi lage materiell? Hvorfor antar vi at dette vil virke? | Hvem skal utøve tiltaket? Hvordan motivere fagfolk til å være med? Hvordan skal de lære seg metoden? Trenger vi ekstra ressurser? Har vi støtte fra ledelse? Trenger vi lokaler? |
Betydning for implementeringsarbeidet.
Når det gjelder de evidensbaserte tiltakene, så vet vi at de virker. De har ofte gode systemer for kvalitetssikring og implementering. Ferdigutviklede tiltak uten evidens har den fordelen at de er velutprøvde og velbeskrevet. Ofte har de noe støtte til implementering. Mens de egenutviklede tiltakene kan «skreddersydd» for den aktuelle tjenesten og lokale behov, men her må både tiltaket og implementeringsplanen utvikles lokalt.
| Type tiltak | Fordeler | Implementering |
|---|---|---|
| Evidensbaserte | Vet at de virker | Kvalitetssikring og implementeringsstøtte |
| Ferdigutviklede uten evidens | Velutprøvd og velbeskrevet | Noe implementeringsstøtte |
| Egenutviklede | Lokal tilpasning | Utvikle implementeringsplan lokalt |
Bruk av Implementere modellen
Om dere skal iverksette et tiltak dere har utviklet selv, eller det er lite støtte fra tiltakseier, kan dere bruke modellen til å guide dere gjennom hele implementeringsprosessen. I tilfeller der det foreligger noe implementeringsstøtte som for eksempel at det finnes et kurs ansatte kan gå på, kan modellen gi utfyllende informasjon og verktøy om andre deler av implementeringsprosessen som er viktige.