Når vi skal etablere et nytt tilbud for barn, unge eller deres familier, er det alltid med mål om å bedre en situasjon eller løse et problem for den gruppen vi jobber med. Etableringen innebærer ofte å ta i bruk ny kunnskap og erfaring. Eksempler på nye tilbud kan være tiltak for å redusere mobbing på en skole, for å bedre samspill mellom foreldre og barn eller tiltak for å sikre en god tilvenning til barnehagen for små barn.  

To avgjørende faktorer

For at et nytt tiltak skal bidra til en bedre tjeneste for barn og unge er vi avhengig av to faktorer. Det ene er at tiltaket vi etablerer er virksomt, det andre er at implementeringen er god. 

Vi ønsker at tiltakene som settes i verk skal være virksomme. Det fins mange tiltak i Norge som gjennom forskning har vist seg å gi gode resultater. Andre tiltak blir utviklet i tjenestene, basert på behov i den enkelte kommune. Prinsippene for å implementere tiltaket vil være de samme, enten det er et ferdigutviklet tiltak eller et som tjenesten har utviklet selv.   

Virksomme tiltak krever god implementering

Kunnskapen om hvilken betydning implementering har for hvor godt en vil lykkes med et nytt tiltak, kommer fra forskningen. Det viser seg at et tiltak som virker godt under forskningsbetingelser, ofte utvannes og blir mindre virkningsfullt når det skal tas i bruk i mange tjenester. Årsaker til dette kan være flere. Det kan for eksempel være at bare deler av tiltaket brukes eller at de som utøver det ikke har gode nok rammebetingelser eller opplæring. Dette er faktorer som også kan svekke implementeringen av egenutviklete tiltak.  

Et eksempel kan være at en tjeneste vil implementere en eksisterende metode for å hjelpe barn som er engstelige og passive i klasserommet. Da er det viktig at tiltaket utøves slik det er tenkt fra utviklers side. Altså at implementeringen skjer med det som kalles metodeintegritet eller trofasthet mot metoden. Tiltak kommer ofte med en håndbok eller beskrivelser av hvordan tiltaket skal gjennomføres. Det kan være hensiktsmessig å følge denne for å sikre metodeintegriteten.  

Bindeleddet mellom tiltaket slik det er utviklet og praksis

Det kan oppstå et behov for å endre på noe i tiltaket. Et eksempel på dette kan være at man erfarer at det er behov for å bruke lenger tid på enkelte elementer i tiltaket, enn det som står beskrevet i veilederen. Eller man erfarer at enkelte øvelser ikke fungerer så bra. Da bør endringene gjøres i samarbeid med den som har utviklet tiltaket. Dette for å sikre at viktige kjernekomponenter ikke forsvinner. Dersom man ikke samarbeider med utvikler, er det en risiko for at tiltaket forandrer seg, og at det ikke lenger vil har den virkningen som man ønsker det skal ha.  

For forskningsbaserte tiltak, har kvaliteten på implementeringen stor betydning for om tiltaket fortsetter å ha den effekten forskningen har vist. Dersom en skole for eksempel tar i bruk en evidensbasert metode for å forebygge mobbing, men de ansatte velger å bruke bare deler av metoden, eller at skoleleder ikke sørger for at personalet på skolen får den nødvendige opplæringen, er sjansen stor for at tiltaket ikke har den virkningen som er forventet. Da kan det være lett å tenke at metoden ikke er god, og dermed slutte å bruke den. Mens det egentlige problemet kan være en dårlig implementering, der viktige elementer ved metoden mangler. Implementeringsarbeidet blir derfor det viktige bindeleddet mellom tiltaket slike det er utviklet og praksisfeltet.

God implementering for langvarig drift

Alle som har jobbet en stund har vært med på at noe nytt innføres på arbeidsplassen. Dersom det er gjort gode forberedelser til dette, vil de som leder organisasjonen heie på det nye prosjektet. Det er satt av tid og penger til opplæring og veiledning, og de som skal jobbe med det er positive, spente og glade for å få opplæring i noe de vet vil være til god hjelp for sine brukere. Det er gjort et godt arbeid i de første fasene av implementeringen, og det er stor sannsynlighet for at tiltaket vil være til god hjelp for dem som skal motta det.

Like viktig som den første fasen er imidlertid de senere fasene i implementeringen. Alle som har jobbet en stund har også vært med på at tiltak som har blitt innført med stor entusiasme, etter en tid visner bort. De økonomiske ressursene forsvinner, fagfolk bytter jobb, nye ledere med andre prioriteringer kommer, og de gode rammebetingelsene for å drifte tilbudet forsvinner. Det betyr at det er brukt store økonomiske ressurser og innsats fra fagfolk, men man oppnår veldig kort nytteverdi av intervensjonen.

Opprettholde implementeringsarbeidet så lenge tilbudet eksisterer

God implementering handler altså også om å planlegge for å sikre at tiltaket kan opprettholdes og driftes videre i flere år, inntil man eventuelt bestemmer seg for at tiltaket ikke lenger trengs eller kan byttes ut mot ett som forskning viser har bedre effekt.  

Godt implementeringsarbeid er kvalitetssikringsarbeid. Det er å jobbe systematisk, planmessig og målrettet over tid. Det kan virke omstendelig og kanskje unødvendig i noen sammenhenger, men det vil lønne seg i lengden om man ønsker å etablere en varig satsing som gjør en forskjell for det enkelte barn/familie og som gjør en forskjell i samfunnet.    

Oppsummert kan en si at god implementering er viktig for å sikre gode tjenester til barn og unge. Det er en planlagt og målrettet prosess, med et virksomt tiltak og et godt støttesystem.